Målet har alltid vært å bli skikkelig god på ski”

rosa hjelm.jpg

Da vi flyttet fra Oslo til Ål tidlig på nittitallet, tenkte mamma og pappa at det nok var lurt å få barna med på en vinteraktivitet. Først ut var langrenn. Endeløse oppoverbakker i fiskebein og et litt lavt spenningsnivå vekket ikke akkurat den store interessen. Men det gjorde alpint. Jeg kunne stå timevis med den rosa hockeyhjelmen min og konkurranseinstinktet lå like under overflaten. Målet har alltid vært å bli skikkelig god på ski. Jeg husker fortsatt en av de første turene mine. Jeg så en som kjørte proft og sa: «Mamma, en dag skal jeg bli så god!»

Som femtenåring flyttet jeg til Oppdal for å satse videre på skigymnaset der oppe. Med tidligere stjerneelever som Ragnhild Moewinckel og Aksel Lund Svindal, gikk en drøm i oppfyllelse. Skibakkene, trenerne og opplegget kunne ikke blitt bedre. Men det var også tøft. De første månedene hadde en bratt læringskurve. Ved siden av overgangen til det å bo alene, skulle det leses og ikke minst trenes. Døgnet hadde litt få timer en periode, men det gikk seg til. Miljøet var fantastisk og etter hvert kom de gode resultatene. (Les mer om mine resultater her)

Sisteåret på Oppdal nærmet seg slutten. Hva ble veien videre nå? Målet var å komme inn på landslaget slik at jeg kunne steppe opp satsingen. I starten så det ikke ut til å bli et slikt år. Jeg måtte operere blindtarmen og det ble mye mindre skikjøring enn forventet. Likevel snudde det og jeg fikk mange gode konkurranser og prestasjoner. Sesongen endte med plass på Europacup-landslaget. Ett av de viktigste målene mine var nådd. Nå er jeg er veldig spent på årene og sesongene som kommer! Neste mål er å ta steget opp til World-Cup. Det vil kreve riktig fokus og hardt arbeid. Den største drømmen er å kunne en dag stå med slalåm sammenlagtkula i hånden. Det er et skyhøyt mål og kanskje urealistisk. Men den som intet våger, intet vinner. Eller hva?

FOTO: Torkild Groven

FOTO: Torkild Groven

 - Kristiane Bekkestad